Tungmetalltest

Tungmetaller er et av nåtidens store helseproblemer. Tungmetaller kan føre til store mengder frie radikaler i kroppen, som igjen kan være årsak til flere kroniske sykdommer, som demens, diabetes, og ulike krefttyper.

Vår test måler konsentrasjonen av følgende tungmetaller i urin:

• Aluminium
• Arsenikk
• Bly
• Kadmium
• Krom
• Kobolt
• Kobber
• Kvikksølv
• Nikkel
• Sink

For en fullstendig forståelse av kronisk kontra midlertidig toksisitet, kan vi anbefale å kombinere vår tungmetalltest med hårmineralanalyse. På denne måten kan du se både langtidsakkumulering og nylig eksponering.

Hvordan foregår testen?

Vår tungmetall test en en urinprøve som du tar selv hjemme. Etter bestilling mottar du et test-kit som inneholder alt du trenger for gjennomføring og innsending av prøven, inkludert instruksjoner. Etter gjennomføring av testen sender du inn urinprøven til oss for analyse. Du mottar resultatet ditt digitalt på PDF så snar laboratoriet har analysert prøven din.

Hvem bør teste seg for tungmetaller?

Tungmetaller er en gruppe grunnstoffer, Noen er livsviktige i lave konsentrasjoner, men giftige i høye konsentrasjoner. Tungmetaller kan være bakenforliggende årsak for en rekke ubalanser og sykdommer. Ettersom tungmetaller kan lagres i kroppens ulike vev og organer kan de gi uspesifikke symptomer. Noen eksempler på symptomer og som kan skyldes tungmetaller er:

• Hormonelle ubalanser (alt fra problemer skjoldbruskkjertel, til PMS og humørsvingninger).
• Autisme
• Hudproblemer
• Alzheimer’s / demens
• Parkinsons
• Autoimmune sykdommer
• Leverproblemer
• Nyreproblemer

…og mye mer.

Tungmetaller

Tungmetaller er ett av vår tids store helseproblemer. Ioniserte tungmetaller som arsenikk, kadmium, bly, kvikksølv og aluminium fører til store mengder frie radikaler i kroppen, og mange forskere mener dette er årsaken til flere kroniske sykdommer.

Tungmetaller er ioniske metaller som sjelden finnes i ren form, men som det er en viss mengde av i naturen. Tungmetallene arsenikk, kadmium, bly, nikkel, aluminium, kvikksølv og jern er elektromagnetisk aktive og kan samle seg i kroppen og skape store mengder frie radikaler. De fleste tungmetallene får vi i oss fra ulike miljøgifter som vi puster inn. Tungmetall kan også havne i jord og vann, og vi kan få det i oss ved det vi spiser og drikker. Når vi får tungmetaller i kroppen, vil de samle seg i hjernen, nyrene og immunsystemet, og kan føre til ubalanser og forstyrrelser med en mengde ulike symptomer. Symptomene er gjerne diffuse og kan gi alt fra fertilitetsproblemer til eksem og psykiske lidelser som angst og depresjon.

Skadelige tungmetaller

Tungmetallet bly finner vi i luften vi puster inn, forårsaket av utslipp fra industri, luftforurensning, vannforurensning, leketøy av bly, etnisk medisin, kosmetikk og pesticider med mer. Bly omsettes ikke i kroppen, men kan hope seg opp og forårsake skade på organer. Blyforgiftning kan gi skade på nervesystemet, beinmargen, lever, nyre og i hormonproduserende organer.

Kvikksølv brukes i barometer og blodtrykksmålere, og det finnes små mengder i enkelte lyspærer. Organiske kvikksølvforbindelse kan dannes fra kvikksølvforbindelser av bakterier i jord og vann og tas opp i næringskjeden. Mennesker kan få i seg disse kvikksølvforbindelsene ved for eksempel inntak av fisk fra kvikksølvforurensede innsjøer. Symptomer på kvikksølvforgiftning er metallsmak i munnen, betente slimhinner, skjelvinger i muskulatur, sviktende finmotorikk og nyresvikt.

Aluminium er et vanlig tungmetall i jordskorpen, og finnes naturlig i frukt, grønnsaker, korn, frø og drikkevann. Det brukes også som tilsetningsstoffer i kjøkkenutstyr som gryter og aluminiumsfolie, og som farge- og virkestoff i kosmetikk, samt i antiperspiranter. For mye aluminium kan gi skader på nervesystemet, og forårsake lav sædkvalitet hos menn.

Arsenikk er et meget giftig tungmetall som i verste fall kan fremkalle kreft ved lang tids eksponering. Arsenikk som er kommet inn i kroppen samles opp i lever, nyrer, benvev, hud og hår, og kan skilles ut gjennom nyrene, tarmen og huden. Arsenikk forekommer naturlig i bergarter, og kan finnes løst i grunnvannet. Symptomer på arsenikkforgiftning kjennetegnes ved magesmerter, oppkast og diare. Kronisk forgiftning av mindre doser over lengre tid kan føre til utvidede blodårer i øynene, betennelse i slimhinner, fortykkelse av huden, anemi og leverskader.

Kadmium forekommer som oftest sammen med sink i mineraler som sinkblende og sinkkarbonat. Kadmium brukes til rustbeskyttelse av jern og stål. Inntak av kadmium kan forårsake alvorlig forgiftning, lungebetennelse og nyresvikt. Ved langvarig forgiftning kan skjelettet skades.

Krom finnes generelt i mange forskjellige matvarer. Krom er nødvendig i små mengder for å hjelpe til med regulering av blodsukker. Ved for høyt inntak av krom risikerer man eksem, og økt risiko for kreft.

Kobolt brukes til konservering og sterilisering av visse matvarer. Det er også utbredt i jordskorpen i form av mineraler, og som sporgrunnstoff i jordbunden og i planter og dyr. Koboltforgiftning, som følge av koboltinntaå gjennom munnen fører til dårlig appetitt, diaré, nedsatt kroppstemperatur, og i sjeldne tilfeller dødsfall. I noen tilfeller kan koboltforgiftning også gi astma og allergier, og kardiomyopati (hjertemuskelsvekkelse).

De fleste matvarer inneholder kobber, og vi trenger kobber i små mengder via kosten. Kobber er blant annet viktig for opprettholdelse av normalt bindevev og leddfunksjon, og bidrar til regulering av kroppstemperaturen. Ved for høyt inntak av kobber kan man bli forgiftet. Symptomer på kobberforgiftning er kvalme, oppkast, svimmelhet, diaré, og metallsmak i munnen. Langvarig høyt inntak av kobber kan føre til lever-, hjerne- og/eller nerveskader.

Nikkel brukes i hovedsak i legeringer, og som belegg på metallgjenstander, som smykker og knapper. Nikkel kan fremkalle allergi og betennelser i huden, og kan i form av støv og damp fremkalle kreft.

Sink finnes i alle kroppens celler, og er en viktig komponent i over 200 av kroppens enzymer, som blant annet inngår i karbohydrat-, protein- og fett-stoffskiftet. Mangel på sink kan føre til redusert vekst, forsinket pubertet, hårtap, hudforandringer, nedsatt appetitt med mer. For stort inntak av sink kan gi negative virkninger på immunforsvaret, og man kan oppleve symptomer som oppkast, diaré, svekket bevissthet og trøtthet. Langvarig høyt inntak kan føre til blodmangel, forhøyet blodsukker, og lever- og nyreskader.

Hva kan gjøres for å unngå tungmetaller?

For å unngå tungmetaller det det viktig å unngå direkte kontakt, og oppholde seg i trygge miljøer. Dersom du ønsker å hjelpe kroppen med å kvitte seg med tungmetaller, kan produkter som chlorella, spirulina, havs alger. hvitløk og fiberrike matvarer være til nytte. Andre ting som kan hjelpe er:

• Fjerne eventuelle amalgamfyllinger
• Bytte ut kasseroller og stekepanner i aluminium med rustfritt stål
• Benytt naturlige deodoranter og kosmetikk uten aluminium og andre tungmetaller
• Unngå magesyre-produserende preparater som inneholder aluminium