Hormoner og ernæring – Nyhetsbrev november/desember 2021

Oversatt av Pia I. Andresen

Nyhetsbrev fra Trace Element Inc (TEI) om hormoner og ernæring

Skrevet av Dr. David L. Watt D.C, Ph.D. , F.A.C.E.P.

Jeg blir ofte spurt om forbindelsen mellom mineraler og hormoner. Et vanlig spørsmål er, hvis mineraler påvirkes av hormoner, kan mineraler i sin tur påvirke hormonnivåer? Hormoner påvirker nivåene av mineraler i celler, blod, urin og andre vev i hele kroppen på grunn av deres innvirkning på mineralabsorpsjon, utskillelse, distribusjon og redistribusjon eller translokasjon til ulike cellulære og vevsmessige rom.

Mineraler kan på sin side påvirke hormoner ved å stimulere endokrine sekresjoner, aktivitet, cellulær transport og vevsbindingssteder eller cellulære reseptorer. Forholdet mellom jod og skjoldbruskkjertelen er velkjent og er nødvendig for syntesen av skjoldbruskkjertelhormoner, men mange andre mineral-hormonforhold eksisterer.

Les mer om hårmineralanalyse (HMA) her..

499,00 kr
SALG
165,00 kr
399,00 kr
339,00 kr

Kvinner og mineral-ubalanser

En dobbeltblind langtidsstudie av kvinner som lider av premenstruelt syndrom (PMS) ble rapportert av forskere fra Johns Hopkins Health System. De fant betydelig forbedring av PMS-symptomer hos kvinner som tok kosttilskudd sammenlignet med de som ikke tok tilskudd. En annen studie fra Baylor Medical College fant at kvinner har unormalt lave sinknivåer under deres symptomatiske PMS-fase. Deres studie antyder at siden sink er nødvendig for produksjon og sekresjon av progesteron, og at for lite sink forårsaker en reduksjon av progesteron under PMS og dermed endrer hjernekjemi, som for eksempel endorfinproduksjon.

Barn og mineral-ubalanser

HMA har vist en sinkmangel hos barn med lav vekst, som også korrelerte med lav sink i blodanalysen. Når disse barna ble supplert med oral sinkterapi, forbedret veksthastigheten deres sammen med økte nivåer av testosteron, veksthormon og somatomedin C. Hår- og blodsinknivåene økte også. Unødvendig å si, andre næringsstoff-hormonforhold eksisterer, slik som vitamin D og parathyreoideaktivitet. Kobber, selen og skjoldbruskkjertelen. Krom, sink, magnesium og insulin, pantotensyre og binyrefunksjon. Riboflavin er kjent for å påvirke frigjøringen av ACTH fra hypofysen. Jern er nødvendig for syntesen av adrenalin og noradrenalin.

Tungmetaller og HMA

Et annet spørsmål som ofte stilles er, hvorfor ser vi tungmetaller dukke opp på en pasients retest når betydelige mengder ikke ble rapportert på deres første testresultater? Tungmetaller har flere forskjellige lagringssteder i kroppen. Når eksponering for et tungmetall eller flere tungmetaller skjer, er kroppens første respons et forsøk på å eliminere det fra sirkulasjonen. Men hvis det er høy eksponering eller gjentatt eksponering som overvelder kroppens evne til å reagere på denne måten, blir metallet lagret så mye som mulig. I dette tilfellet blir de først lagret i vev eller organer som fett, lever, milt, nyrer, etc.

Fordi bly og kadmium er «bensøkere», vil de til slutt bli transportert og lagret i beinvev. Mer enn nitti prosent av blyet i kroppen finnes i bein. Hvis eksponeringen for disse metallene har skjedd tidligere, for eksempel et år eller to tidligere, kan den første HMA ikke vise betydelige nivåer. De vil til slutt bli avslørt når metallet mobiliseres fra lagringsstedene for eliminering. Fluktuasjon av tungmetaller fra en test til en annen kan indikere fjerning fra disse lagringsstedene.

Studie av tungmetall i tenner

Vår studie som sammenligner tungmetaller i tannprøver med mineralnivåer i hår, illustrerer sekvestreringen av tungmetaller. Tannprøver ble samlet sammen med hårprøver for sammenlignende analyse. Følgende graf viser resultatene av en studie. I og med at kadmium, bly og aluminium er «bensøkere», kan vi se et høyt nivå funnet i tannprøven. Kvikksølv, som ikke er en «bensøker», vil ikke forventes å være til stede i betydelige mengder i tenner eller bein siden det har en affinitet for bløtvev som nyre, lever, etc.

Kadmiuminnholdet i tannen i denne sammenligningen er nesten fem ganger kadmiuminnholdet i hårprøven, med over tretti ganger så mye bly. Studier av flere andre sammenligninger viste lignende funn. Når tungmetaller blir funnet i HMA-testresultatene, vil anbefalingene i laboratorierapporten bidra til å fjerne dem, eller kreves det en spesifikk protokoll for eliminering av tungmetaller?

Tungmetaller og hårmineralanalyse

Anbefalingene i rapportene fra TEI tar hensyn til pasientens totale metabolske profil, inkludert tungmetallstatus. Mange utøvere kan legge stor vekt på tilstedeværelsen av tungmetaller fra HMA-studier. Imidlertid kan andre forhold i mineralmønsteret være mye viktigere å håndtere. For eksempel, hvis en pasient viser forhøyet kvikksølv sammen med en alvorlig kobbermangel, kan en generell kelasjonsprotokoll for å adressere kvikksølv også fjerne kobber og dermed forverre en kobbermangel. I et slikt tilfelle er det viktigere å håndtere kobbermangelen enn å adressere kvikksølvet eksklusivt.

Ofte skjer tungmetallakkumulering eller -retensjon på grunn av en ubalanse i biokjemien og kan være et sekundært problem. I tillegg krever en fjerning av tungmetaller fra vev, at kroppen er i stand til å fjerne det fra lagringsplassene i vevet. Disse metallene skylles ikke bare ut av vevet, men må binde seg til proteinligander som fester seg til dem for mobilisering og transport til utskillelsesorganer. Avgiftning er derfor proteinavhengig.

Avgifting i riktig rekkefølge og tempo

Avgiftningsveiene til det involverte utskillelsesorganet må deretter være effektive etter at metallet er transportert til det spesifikke stedet for fjerning. Leveren er det viktigste utskillelsesorganet for giftige kjemikalier samt overskudd av kobber, jern, bly og kadmium. Nyrene er de viktigste utskillelsesorganene for kvikksølv og til en viss grad for kadmium og bly.

Hvis leverens og nyrenes evne er utilstrekkelig, vil mobilisering av tungmetaller fra vev bare føre til mer belastning på disse organene. Derfor må kroppens totale evne til å mobilisere og utskille tungmetaller adresseres. Den ovennevnte sammenligningen av tannprøver til HMA-resultater illustrerer at selv om kadmiumet var forhøyet i HMA, vil vi forvente at kadmiumnivået øker etter hvert som mobilisering og utskillelse skjer.

 I løpet av terapien kan nivået av kadmium stige og falle på etterfølgende tester. Dette vil avhenge av hvor mye som er til stede i lagringen samt kroppens prioritet i å mobilisere metallet i sammenheng med bly. Til slutt vil vi se at kadmiumnivået faller til innenfor eller under det forsiktige referanseintervallet. Dette vil selvsagt også ses med blyutskillelse selv om blyet ikke var betydelig forhøyet i den første HMA.

Reduksjon av tungmetaller etter balansering med mineraler

Illustrasjonene nedenfor viser mobiliseringen av tungmetaller i en faktisk kasusstudie. Den første HMA avslørte en svak økning av kvikksølv, samt tilstedeværelse av kadmium og bly. Den andre kolonnen viser virkningen etter to måneders terapi basert på pasientens totale metabolske profil. Forhøyelsen av disse metallene indikerer at mer var til stede enn det som ble indikert på den første testen på grunn av deres økning under terapi. Videre testing og terapi avslørte en reduksjon av tungmetaller etter hvert som overskuddslagrene i kroppen ble eliminert.

Økning i natrium-kaliumforholdet

De neste to diagrammene viser noen av de betydelige mineralmønstrene funnet i pasientens første HMA. Det andre diagrammet viser endringer i mineralmønsteret etter to måneder med terapi. En viktig ting å merke seg er den betydelige endringen i natrium-til-kalium (Na/K) forholdet. Innledningsvis var Na/K-forholdet bare 0,56:1. Med terapi økte forholdet med tre hundre prosent til 1,66:1. Forbedring i binyreaktiviteten er essensiell for riktig lever- og nyrefunksjon, proteinsyntese, fremming av tungmetallmobilisering og fjerning.

Støtte kroppens egen evne til å avgifte

Den generelle konklusjonen når det gjelder fjerning av tungmetaller, er at tilnærmingen vi har utviklet hos TEI er ekstremt effektiv og trygg når det gjelder å mobilisere, utskille og avgifte tungmetaller. Den tillater også kroppen å prioritere avgiftningen av flere tungmetaller basert på hver enkeltes unike metabolske status. De kostholds- og spesifikke kosttilskuddsanbefalingene i rapporten er tilstrekkelige for mobilisering og fjerning av tungmetaller hos flertallet av enkeltpersoner. Ved å balansere individets metabolske profil, vil fjerning av tungmetaller vanligvis skje. Denne prosessen forbedrer kroppens evne til å avgifte i stedet for å prøve å tvinge ut tungmetaller, noe som kunne være skadelig.

Kasusstudier av tidligere tungmetalleksponering

Blytoksisitet – Fem år senere

Ballardie, et al. rapporterte tilfellet til en krigsveteran som presenterte symptomer som magesmerter, morgenstivhet, tretthet og parestesi med myokloniske rykninger som utviklet seg over flere år. Blyverdiene i blodet var ikke forhøyet, men symptomer på tungmetallforgiftning var til stede. Biopsier viste unormale mitokondrier i lever- og nyrevev. Analyse av disse vevene avslørte bly- og urannivåer opptil hundre ganger høyere enn kontrollene. For denne personen har kelasjonsterapi til dags dato resultert i fjerning av tolv milligram bly, som er tjue ganger høyere enn mengden som kreves for toksisitet. Denne studien viser at blodnivåer av tungmetaller etter eksponering ikke tilstrekkelig reflekterer vevskonsentrasjoner, og at symptomer kan vedvare år etter eksponeringen. Ballardie, FW, et al. A man who brought the war home with him. Lancet, 372, 2008.

Bly og graviditet

Vi blir ofte spurt om å starte rebalanseringsprogrammer under graviditet. Noen er bekymret for at tungmetallmobilisering kan oppstå under metabolsk rebalansering. Imidlertid er faktum at selv om terapeutisk rebalansering ikke blir igangsatt, kan tungmetaller fortsatt mobiliseres under graviditet hvis de er til stede i moren. Disse rapportene beskriver tilfeller av blymobilisering hos to mødre som hadde pågående og tidligere blyeksponering.

Pågående blyeksponering hos gravid

Det første tilfellet involverte en pågående blyeksponering hos en gravid kvinne som ble funnet å være anemisk i sin tjuetredje svangerskapsuke. Bly i blodet var litt forhøyet på 31 mcg/dl (øvre grense 25 mcg/dl). Morens blynivå var 75-85 mcg/dl etter at babyen ble forløst ved keisersnitt, og spedbarnets blynivå i blodet var også forhøyet. Kilden til blyet var femten år gamle kulefragmenter lokalisert i hennes lumbalregion.

Blyeksponering før graviditet

Et annet tilfelle involverte en mor som hadde vært utsatt for bly syv år før unnfangelsen. Under graviditeten økte hennes blynivå i blodet til 81 mcg/dl. Økningen i bly skyldtes økt beinresorpsjon under graviditeten.

Raymond, LW, et al. Maternell-føtal blyforgiftning fra en 15 år gammel kule. J.Matern.Fetal Neonat.Med 11,1, 2002. Riess, ML, et al. Blyforgiftning hos en voksen: Blymobilisering ved graviditet? J.Gen.Intern.Med. 22,8, 2007.

Kommentar fra forfatter:

Bly og andre tungmetaller i kroppen kan være til stede på grunn av tidligere eksponering, noen ganger år tidligere. Det er viktig for de som ønsker å bli gravide å bli undersøkt for mulige toksisiteter. Hvis de viser seg å være forhøyet, vil det være nødvendig å rebalansere kjemien for ikke bare å forbedre deres generelle helse, men også for å mobilisere og utskille tungmetaller før unnfangelse. Imidlertid, basert på de nåværende studiene, hvis tungmetaller blir funnet under graviditeten, vil det være klokt å implementere terapi for å utskille dem og dermed redusere eksponeringen for fosteret.

Ernæring og fjerning av tungmetaller

Forhøyede tungmetaller i hår redusert med ernæringstilskudd

Et overskudd av giftige elementer kan forårsake forstyrrelser i metabolismen, spesielt i nærvær av næringsmineralmangel. Hårvevsmineralanalyse ble utført på 120 individer av begge kjønn. Tilskudd av magnesium og vitamin B6 ble implementert i behandlingsgruppen og placeboer i kontrollgruppen. Tilskuddene ble tatt i tre måneder. En gjentatt hårvevsmineralanalyse viste en positiv innflytelse som et resultat av tilskuddene. Magnesiumnivåene økte i håret sammen med en betydelig reduksjon av tungmetallene bly og kadmium.

Supplementation on Concentrations of Chosen Bioelements and Toxic Metals in Adult Human Hair. Magnesium and Chosen Bioelements in Hair. Mag. Res. 17,3, 2004.

Reduksjon av bly og kadmium i hår og røde blodceller etter ernæringstilskudd

En studie ble utført på 174 barn for å måle konsentrasjonene av tungmetallene kadmium og bly. Næringsmineralene kalsium, magnesium, kobber, sink og jern ble også testet. Studien ble utført for å etablere en sammenheng mellom elementer i serum, røde blodceller og hår. Serum- og RBC-konsentrasjonene av bly og kadmium var innenfor maksimalt tillatte nivåer, men nivåene i håret overskred maksimale nivåer. Barn som ble funnet å ha forhøyede nivåer av bly og kadmium ble tilført magnesium og vitamin B6. Oppfølgingsprøver viste en markert reduksjon i bly- og kadmiumkonsentrasjonen i håret og erytrocyttene.

Kedzierska, E. Concentrations of Selected Bioelements and Toxic Metals and Their Influence on Health Status of Children and Youth Residing in Szczecin. Ann.Acad.Med.Stetin. 49, 2003.

Vi anbefaler alltid å ta en hårmineralanalyse før du begynner å ta kosttilskudd!

Finn din terapeut for hårmineralanalyser her..

499,00 kr
330,00 kr
449,00 kr
379,00 kr