Er kalsium riktig for deg?

I medier kan man ofte høre at man må ta kalsium for å ta vare på skjelettet og ikke utvikle osteoporose (benskjørhet). Men det mange ikke vet, er at man også kan utvikle benskjørhet ved for mye av dette mineralet i vevet. Så hvordan kan du vite om det er riktig for deg? Og det er forresten ikke bare for benskjørhet vi trenger dette mineralet…

Kalsium – ett av de vanligste mineralene

Kalsium er et av de vanligste mineralene både i jordskorpen og i menneskekroppen. Mineralet er mest kjent for å bygge skjelett, eller egentlig blir det oppbevart av skjellettet (i tillegg til andre næringsstoffer). Det har mange andre viktige oppgaver i kroppen også, blant annet så deltar det i formidlingen av nerveimpulser, er essensielt når det gjelder å utløse sammentrekninger i hjertemuskulaturen, regulering av blodtrykk og er med i enzymreaksjoner.

Kalsium bidrar i tillegg med å kontrollere normale blodkoaguleringsmekanismer og syre/base-balansen. Samtidig er det også viktig for at de ulike kjertlene i kroppen kan avsondre sine hormoner, slik at sånn som f.eks bukspyttkjertelen kan frigjøre insulin for å stabilisere blodsukkeret.

 

Samarbeid med andre mineraler (synergister og antagonister)

For at kalsium skal kunne komme inn i cellene og gjøre jobben sin, er det avhengig av blant annet flere andre næringsstoffer:

  • Vitamin D regulerer kalsiumopptaket i tarmen, sammen med kalsitonin og parathyroidea-hormonet (PTH).  Vitamin D fremmer også opptaket av kalsium i tarmen og påskynder opptaket i skjelettet om nivået  i serumet synker. Kalsitonin er et hormon som skilles ut av biskjoldkjertelen og bremser prosessen der mineralet frigjøres fra benbygningen. PTH (parathroidea-hormonet) frigjør kalsium fra benbygningen til blodet om nivået i blodet blir for lavt.
  • Vitamin K2 bidrar til å dirigere kalsium til riktig plass i skjelettet, slik at det havner der det skal. Les mer om vitamin K2 her
  • Vitamin C er kanskje ikke så kjent i sin forbindelse med kalsium, men vitamin C bidrar til kollagendannelse i bensubstansen. Og for at mineralet skal omsatt på en riktig måte må bensubstansen være til stedet.
  • Magnesium er en synergist og en antagonist, dvs at magnesium fremmer opptak, men kan også dempe utnyttelsen av kalsium og dette kan igjen gi høyt blodsukker, da kroppen ikke vil klare å frigjøre nok insulin hvis kalsium blir hindret av for høyt magnesium.
  • Fosfor hjelper kalsiumet å holde seg inni skjelettet, dvs det hjelper til med å binde mineralet til proteinmatrisen i skjelettet.
  • Spormineralet Bor optimerer opptak og anvendelse i kroppen.
  • Andre mineralsynergister er Kobber, Kalium, Selen og Natrium. Andre vitaminsynergister er Vitamin E og vitamin A.
  • Antagonister til kalsium er Magnesium, Fosfor, Natrium, Kalium, Sink, Jern og Mangan. I tillegg er Bly og Kadmium tungmetaller som virker som antagonister mot kalsium.
  • Vitaminantagonister er vitamin A, B1, B3, B6, C og E.

Ofte virker synergister og antagonister sammen for reguleringen av næringsstoffer i kroppen. Og noen synergister kan derfor også virke som antagonister i noen tilfeller.

Ulike former for kalsium

Kalsium finnes i ulike former, noen lettere opptaklige enn andre.

  • Kalsium-magnesium-karbonat (i dolomitform) er en form som er vanskelig å fordøye.
  • Kalisumkarbonat er den billigste formen, men også den mest alkaliske (basedannende). Har du lav saltsyreproduksjon (lite magesyre) kan den være vanskelig å bryte ned. I tillegg kan slike billige kalsiumtilskudd i enkelte tilfeller inneholde tungmetaller som blant annet bly.
  • Kalsiumcitrat er en av de aller beste formene, men også aminosyrebunnet kalsium, kalsiumlaktat, kalsiumglukonat, kalsiumglysinat, kalsiumfumerat, kalisummalat og kalsiumaspertat er lettere opptaklige kalsiumformer.

Hva hindrer kalsiumopptaket?

Kalsium påvirkes av østrogen, insulin, binyrekjertelene og thyroidea, som kan hemme opptak eller utskillelse av mineralet om de blir overaktive, dette kan igjen hemme effekten av D-vitamin, som igjen påvirker opptaket av mineralet i tarmen.

Mat kan også hindre opptak av kalsium, som oksalsyreholdige matvarer som spinat og rabarbra, bladbete, strandbete, fytinsyre i hvete, havre og andre kornslag. Kaffe og svart te kan øke utskillelse av mineralet i urinen.

Noen medikamenter kan også hemme kalsiumabsorbsjonen, som f.eks krampeforebyggende (f.eks fenobarbiturater). Antacider eller syrenøytraliserende midler som hemmer magesyre inneholder aluminium-hydroxid som hindrer kalsiumopptak fra mage-tarmkanalen. Kortison (immundempende steroider) kan bidra til alvorlig kalsiumtap ved bruk i lengre tid.

Andre forhold som påvirker kalsiumopptaket negativt, kan være av helsemessige forhold som f.eks operasjoner på mage-tarmkanalen, nyresykdom, diabetes, alkoholisme eller andre malabsorpsjonssykdommer som gir diarè.

 

Skal man ta, eller skal man ikke ta kalsium?

Så hvordan kan du vite om kalsium er riktig for deg? Flere kanaler markedsfører at alle må ta dette mineralet og drikke nok melk for å få i seg nok for å forebygge osteoporose, altså benskjørhet. Og i mange tilfeller kan dette være en riktig måte å forebygge blant annet osteoporose, men ikke i alle tilfeller.

Mange skal ikke ha kalsium, fordi de har mer enn nok av det. Faktisk kan også for mye mineralet også skape benskjørhet, og det er over 30 ulike mekanismer som kan være med på å utvikle denne sykdommen.

 

Nå er det ikke bare ved osteoporose man skal vurdere om man skal ta kalsium eller ikke. Mineralet er et svært viktig for mange andre oppgaver i kroppen, for hormonproduksjon, for humør, for tenner, nerver og mange andre mekanismer. Riktig balansert jobber kalsium for deg og kroppen din. Ved ubalanser kan det skape plager, særlig hvis ubalansene får virke over lengre tid.

Så hvordan kan du få kunnskap om kalsium er riktig for deg? Jo, en hårmineralanalyse gir deg det rette svaret. En hårmineralanalyse gir deg svar på hva du trenger  og hvor mye du trenger av de ulike byggesteinene, som blant annet kalsium, for å optimalisere helsen din og få næringsstoffene i balanse.

Finn din terapeut i hårmineralanalyse her..

 

 

Kilder:

Näringsmedicinska Uppslagsboken av Peter Wilhelmsson

Vitaminer og Mineraler for et bedre liv, av Klaus Oberbeil og Norbert Treutwein

Sporstoffer og andre essensielle næringsstoffer av Dr. David L. Watts

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

1