Vitamin D – Nyhetsbrev Trace Elements jan/april 2008

Oversatt av Pia I. Andresen

Vitamin D og vekttap?

Det har tidligere vært mye oppmerksomhet i populærpressen som hevder en betydelig rolle for økt inntak av vitamin D, kalsium og meieriprodukter for vekttap. For øyeblikket er bevisene for økende inntak av meieriprodukter, kalsium og vitamin D for å hjelpe vekttapet, ufullstendige. Dette skyldes at gruppene involvert i studien også konsumerte en lavkalori-vekttapstype av kosthold.

Fra HMA-studier vil vekttap ikke skje bare ved å øke det kostholdsmessige inntaket av kalsium, vitamin D og melk for de fleste mennesker, men kan være gunstig for noen. Siden omtrent sytti-fem prosent av den amerikanske befolkningen faller inn i den langsomme metabolske kategorien, og siden både vitamin D og kalsium er sedative, vil økning av inntaket deres ytterligere berolige den langsomme metabolske typen. Dette skyldes flere faktorer.

Skjoldbruskkjertel og binyrer

Sannsynligvis den viktigste faktoren er at overskudd av vitamin D og kalsium vil redusere skjoldbruskkjertel- og binyreuttrykk. Kalsiumabsorpsjonen økes faktisk i nærvær av lav skjoldbruskkjertelaktivitet. Dette kan tilskrives økt aktivitet av biskjoldbruskhormon som øker med underaktivitet av skjoldbruskkjertelen. Lav skjoldbruskkjertelaktivitet fører igjen til redusert binyreaktivitet. Derfor kan økt inntak av vitamin D, kalsium og meieriprodukter ytterligere redusere metabolismen hos en person som allerede er disponert, noe som resulterer i en reduksjon av kaloriutgifter og vektøkning i stedet for ønsket vekttap.

Synergi mellom vitamin D, insulin og biskjoldbruskhormoner

Videre deler vitamin D et synergistisk forhold til insulin og biskjoldbruskhormon (PTH). Insulin, også et anabolt hormon samt med lipogene egenskaper, øker syntesen av vitamin D, og vice versa øker vitamin D syntesen av insulin. Begge påvirker produksjonen av PTH, et annet anabolt hormon, som alle kan ytterligere redusere metabolsk aktivitet gjennom undertrykkelse av skjoldbruskkjertelen med tilsvarende reduksjon i binyreaktivitet. De kumulative effektene resulterer i en redusert metabolsk rate og en tilsvarende reduksjon i forbrenning av kalorier.

De kombinerte effektene av vitamin D, kalsium, PTH og insulin sammen med økt inntak av meieriprodukter ville trolig bidra til ytterligere perifer (hofter og lår) fettavleiring og vektøkning i stedet for vekttap hos flertallet av befolkningen med langsomme metabolske typer.

Metabolsk syndrom

På den annen side kan de med hurtig metabolske typer, omtrent 25 prosent av befolkningen, ha nytte av å øke inntaket av meieriprodukter, vitamin D og kalsium, noe som resulterer i vekttap i stedet for vektøkning, spesielt hos de med abdominal fedme. Hurtig metabolske typer er mer utsatt for metabolsk syndrom og har en tendens til abdominal eller sentral fettavleiring, som påvirkes av motsatt endokrin involvering enn den hos den langsomme metabolske befolkningen. Det vil si, en økt metabolsk rate bidratt av økt skjoldbruskkjertel- og binyrekortikalaktivitet med lav PTH-aktivitet og insulinantagonisme.

Vitamin D, kalsium og meieriprodukter vil ha en reduserende effekt på overaktiviteten til skjoldbruskkjertelen og binyrehormonene, øke PTH-aktiviteten som igjen ville forbedre kalsiumabsorpsjonen og øke insulinets virkning.

Vitamin D og infeksjoner

Mange har hevdet at den sesongmessige økningen i forekomsten av influensavirus kan skyldes vitamin D-mangel. Dette er en logisk antakelse siden produksjonen av vitamin fra solens stråling er mindre i vintermånedene. Studier har vist at tilskudd av levertran reduserer forekomsten av virale infeksjoner hos barn i vintermånedene. Imidlertid klassifiserer vi ved TEI vitamin D som å ha mer antibakteriell aktivitet enn antiviral. Vi har klassifisert vitamin A som antiviral. Det er lite forskning på dette området, men det som eksisterer støtter vår antibakterielle og antivirale klassifisering av vitaminene D og A.

Studier som viste en reduksjon i virale luftveisinfeksjoner hos barn i vintermånedene, brukte et levertrantilskudd. Det er sant at levertran er en kilde til vitamin D; imidlertid inneholder den over ti ganger mer vitamin A enn vitamin D. Kanskje den antivirale effekten som tilskrives vitamin D, var feilaktig i disse studiene på grunn av den markant økte inntaket av vitamin A hos disse barna fra levertran tilskudd.

Vitamin D`s antibakterielle effekt og A-vitamins antivirale effekt

Mange studier har vist effektiviteten av vitamin D mot bakterielle infeksjoner. Spesifikt har vitamin D blitt brukt i behandlingen av tuberkulose under før-antibiotika-æraen. Fototerapi var også vellykket for behandling av lupus vulgaris eller tuberkulose i huden siden solstråling naturlig økte produksjonen av vitamin D. Vår klassifisering av de antibakterielle effektene av vitamin D samt dens provirale effekter er basert på vitamin Ds forhold til Ca, P, Cu Zn og Fe. En økning i vevskonsentrasjonen av Ca er kjent for å forbedre aktiviteten og spredning av inaktive virus øker, mens økende vevskonsentrasjoner av fosfor (P) hemmer viral aktivitet. Økt oppsamling av vevskalsium forsterkes selvfølgelig av vitamin D.

Vitamin D og kobber

Lavt vevskobber er assosiert med økt mottakelighet for bakterielle infeksjoner. Vitamin D har en synergistisk effekt på mineralet kobber (Cu). Siden Fe/Cu-forholdet eller balansen også er viktig for forebygging av Cu-mangelinduserte bakterielle infeksjoner, er både vitamin D og kalsium antagonistisk til jern (Fe). Til slutt har det blitt funnet at vitamin D øker produksjonen av HIV. Våre HMA-studier har vist at individer med ARC og AIDS har et langsomt metabolsk mineralmønster sammen med en markert lav Zn/Cu-forhold.

Vitamin A og virus

Vitamin A er velkjent for å bekjempe virus. Papillomaviruset undertrykkes av vitamin A, og det er funnet at replikasjonen av HIV-1 hemmes av vitamin A. Seroconversion til meslingvaksine og hemming av replikasjonen av herpes simplex-viruset er blitt notert med vitamin A-terapi. Dyrestudier har vist de antivirale effektene av vitamin A på hundesykdomsviruset også. Vitamin A har en synergistisk effekt på sink, et mineral kjent for sine antivirale effekter. Vitamin A reduserer også vevskalsiumkonsentrasjoner i forhold til fosfor.

Vitamin D og forebygging av kreft

Potensialet til vitamin D for å beskytte individer mot å utvikle kreft har fått mye oppmerksomhet det siste året. Noen bevis støtter dette, mens andre er negative og noen viser ingen sammenheng. Lys kan kastes på denne dilemmaet når kreft sees fra et metabolsk ståsted via studier av vevsmineralanalyse og samspillet mellom vitamin D og andre næringsstoffer, endokrine og immunologiske faktorer.

Kreft, vitamin D og metabolske typer

Maligniteter klassifiseres ofte som hormonelt sensitive eller hormonelt drevet. Imidlertid skyldes kreftutvikling oftest en rekke faktorer og ikke bare en enkelt entitet som et individuelt hormon, vitaminmangel, bakterie, virus eller fremmedstoff. Det ville være best å se på maligniteter som forårsaket av flere komplekse sammenhengende faktorer inkludert miljøet, nevrologisk, endokrin, metabolsk, immunologisk og ernæringsmessig status.

Vi ser typisk spesifikke HMA-mønstre og metabolske kategorier assosiert med ulike typer maligniteter som derfor kan kategoriseres som sympatiske eller parasympatiske tilstander. Dette tillater anerkjennelse av de spesifikke medfølgende faktorene som involverer maligne tilstander inkludert de nevroendokrine-immunologiske-metaboliske-næringsmessige-miljømessige faktorene.

Østrogen og vitamin D

For eksempel, såkalte østrogendrevne svulster sees ofte hos individer som viser et langsomt metabolsk mineralmønster eller parasympatisk dominans. Derfor er forhøyede vevskalsium og kobber vanlig, sammen med forhøyede Ca/Mg, Ca/P og lav Zn/Cu. En malignitet i dette mønsteret kan anses å bli drevet av de parasympatiske nevroendokrine-immunologiske-næringsmessige-metaboliske systemene. Dette metabolske mønsteret indikerer østrogen dominans, men andre faktorer er også involvert inkludert insulin, PTH og cellulær immun dominans. I dette tilfellet med økt vevskalsium kan vitamin D bare virke sammen med kalsium for å omgi en ondartet vekst som en brystsvulst i et forsøk på å forhindre metastase.

Vitamin D og tidlige stadier av brystkreft

Serumnivået av vitamin D har blitt funnet å være forhøyet hos personer med brystkreft i tidlig stadium. Om dette er årsaksmessig eller et resultat av maligniteten gjenstår å se. Imidlertid kan vi spekulere i at i slike tilfeller vil ikke vitamin D være forebyggende, men kan meget vel fungere som en beskyttende agent mot metastase.

Siden noen maligniteter er kjent for å være relatert til underliggende virale initiativer med tilsvarende overaktiv cellulær immun aktivering, vil ikke vitamin D-terapi være relatert til forebygging. Imidlertid kan vi fra våre tidligere diskusjoner sterkt spekulere i at vitamin A ville være forebyggende.

Maligniteter som ikke er såkalte østrogendrevne, men som kan kalles androgen- eller progesterondrevne (se figur 7), sees oftest i vevsmineralmønstre med lavt kalsium og kobber, lavt kalsium/fosfor-forhold med forhøyede Fe/Cu- og Zn/Cu-forhold. Dette mønsteret kan betegnes som en sympatisk tilstand som involverer sympatiske nevroendokrine-immun-næringsmessige-metabolske systemer med binyrekortikal, skjoldbruskkjertel, testosteron og humoral immundominans, med lavt insulin, østrogen og PTH.

En mangel på kobber samt et overskudd av jern fører til økt produksjon av frie radikaler som resulterer i betydelig cellebeskadigelse. I dette tilfellet kan vitamin D og dets synergistiske medfaktorer være forebyggende. På den annen side kan vi anta at økt inntak av vitamin A ville ytterligere forsterke den sympatiske maligniteten.

Scenarioene ovenfor kan også hjelpe til med å bestemme hvor vitamin A passer inn i dette bildet. Siden vitamin A har motsatte effekter av vitamin D, kan vitamin A være nyttig for å forhindre maligniteter som kunne utvikle seg hos pasienter med lav metabolsk rate.

Vitamin D og immunsystemet

Både vitamin D og A er synergistisk involvert i normal immunrespons. I visse omstendigheter er vitamin A og D også antagonistiske mot hverandre. Vi betrakter vitamin D som har en mer uttalt effekt på den cellulære immunresponsen. For mye vitamin D kan utløse en cellulær autoimmunrespons hos sårbare individer. Mens vitamin A er nært knyttet til den humorale immunresponsen, og overdrevent inntak kan føre til en dominerende humorale autoimmunrespons.

Vitamin D anbefalinger

Basert på noen av de ovennevnte studiene og testresultater av blodnivåer av vitamin D, blir det foreslått at den anbefalte daglige dosen (RDA) for vitamin D bør økes. Noen foreslår opptil 1000 IE per dag for den generelle voksne befolkningen. Dette kan være et uklokt skritt før ytterligere undersøkelser er fullført. Handlingen til vitamin D avhenger ikke bare av tilstrekkelige serumnivåer alene. Selv om sirkulerende nivåer av vitamin D er relatert til diettinntak og syntese fra solstråling, kan konverteringen til en aktiv form mangle hos noen individer. Vitamin D-reseptorer,

Andre enzymer, hormoner, ernæringsstatus og ernæringsmessige sammenhenger påvirker alle behovet for vitamin D. Vi har diskutert forholdet mellom vitamin D og kalsium, magnesium, fosfor, sink, kobber, jern, vitamin A, hormonene insulin, østrogen, progesteron, androgen, PTH, immunsystemet samt skjoldbruskkjertel- og binyreaktivitet, som til sammen utgjør over et dusin faktorer som er kjent for å påvirke vitamin D-statusen. Faktisk er det utallige andre forhold, langt flere enn det som kan diskuteres innenfor rammene av denne overfladiske gjennomgangen.

Det er tilstrekkelig å si at vevsmineralanalyse kan avdekke mange av disse betydningsfulle sammenhengene og kan være et intrikat verktøy for å vurdere individuelle behov for vitamin D.

 

Les gjerne det originale nyhetsbrevet her..

 

References

1. Vitamin D – Gives Strong Bones, Weight Loss, Too? www.weightcontrolroom.com . Dec. 2007.
2. Preventing vitamin D deficiency – The new breakthrough? www.womentowomen.com . Dec. 2007.
3. Mineral Imbalance, Endocrines and Hair Tissue Mineral Analysis. Watts, DL. TEI Newslett. 6,2, 1993.
4. Trace Elements and Other Essential Nutrients. Watts, DL. Writers BLOCK. 1997.
5. Weight Control Through Metabolic Control. Watts, DL. TEI Newslett. 4,4,1990.
6. Metabolic syndrome X – As Defined Through Hair Tissue Mineral Analysis (HTMA) Patterns. Watts, D.L. TEI Newslett. 17. 1,2. 2007.
7. and Infection. 134,6. 2006.
8. Calcium and Virus Activation. Watts, DL. TEI Newslett. 3,5.1989.
9. The Nutritional Relationships of Vitamin A. Watts, DL. J. Orthomol.Med. 6,1. 1991.
10. Tuberculosis and Vitamin D Deficiency. Sasidharan, PK, et al. J. Assoc. Phys. India. 50, 2002.
11. Vitamin D in the Treatment of Pulmonary Tuberculosis. Martineau, AR, et al. J. Steroid. Biochem. Mol.Biol. 103, 2007.
12. A Single Dose of Vitamin D Enhances Immunity to Mycobacteria. Martineau, AR, et.al. J.Respir.Crit.Care Med. 176,2. 2007.
13. Finsen NR (1886). Om anvendelse i medicinen af koncentrerede kemiske lysstraaler. Copenhagen, Denmark: Gyldendalske Boghandels Forlag.
14. Calcium and Virus Activation. Watts, DL. TEI Newslett. 3,5.1989.
15. The Nutritional Relationships of Copper. Watts, DL. J.Orthomol,Med. 4,2. 1989.
16. Effect of 1,25-dihydroxyvitamin D3 and its Analogs on Human Immunodeficiency Infection in Monocytes/Macrophages. Kizaki, M, et.al. Leukemia. 7,10. 1993.
17. The Immune System and Hair tissue Mineral Patterns. Nutritional, Neuro-endocrine Immunology. Watts, DL. TEI Newslett. 7,1. 1994.
18. Retinoic Acid Suppresses Human Papillomavirus Type 16 (HPV16)-Mediated Transformation of Human Keratinocytes and Inhibits the Expression of the HPV16 Oncogenes. Creek, KE, et.al. Adv.Exp.Med.Biol. 354. 1994.
19. All-trans Retinoic Acid Attacks Reverse Transcriptase Resulting in Inhibition of HIV-1 Replication. Maeda, Y, et.al. Hematol. 12,3. 2007.
20. Inhibition of Herpes Simplex Virus Replication By Retinoic Acid. Isaacs, CS, et.al. Antivral. Res. 33,2.1997.
21. Enhancement in Seroconversion to Measles Vaccine with Simultaneous Administration of Vitamin A in 9-Month-Old Indian Infants. Bhaskaram, P, et.al. Ind. J. Ped. 64,4. 1997.
22. Disease Manifestations of Canine Distemper Virus Infection in Ferrets are Modulated by Vitamin A Status. J.Nutr. 137,8. 2007.
23. Vitamin D and Cancer: Current Dilemmas and Future Needs. Davis, CD, et.el. Nutr.Rev. 65,8. 2007.
24. Epidemiological Studies of Vitamin D and Breast Cancer. Rohan, T. Rev. 65,8. 2007.
25. Insulin, Insulin-Like growth Factors, Insulin resistance and Neoplasia. Pollak, MN. Am.J.Clin.Nutr. 86,3. 2007.
26. Increased Prevalence of Primary Hyperparathyroidism in Treated Breast Cancer. Fierabracci, P, et.al. J. endocrinol. Invest. 24,5. 2001.
27. Serum 25-hydroxyvitamin D Levels in Early and Advanced Breast Cancer. Palmieri, C., et.al. J. Clin.Pathol. 59,12. 2006.

Vi anbefaler alltid å ta en hårmineralanalyse før du begynner å ta kosttilskudd!

Finn din terapeut for hårmineralanalyser her..